Fra dugnad til

Norgeskjell er Norges største produsent av blåskjell. Vi dyrker, pakker og selger ferske, konsumklare blåskjell til butikker og restaurantmarkedet, både i Norge og utlandet. Våre fabrikker for pakking av blåskjell ligger i Åfjord og Indre Fosen i Sør-Trøndelag, og vi har dyrkingsanlegg på Helgeland, i Namdalseid og i Åfjord.

I dag har bedriften ca. 30 ansatte, som produserer ca. 1500 tonn blåskjell til glede for alle blåskjellspisere.

1983 – oppstarten av Åfjordskjell

Åfjord- Skjell As ble stiftet 12.06.1983 med 19 aksjonærer, senere utvidet til 21. Primus motor var daværende ordfører Einar Aune.

Anlegg ble satt ut i sjøen Heggbærvika i Mørrefjorden sommeren 1983. Her stilte aksjonærene på dugnad under ledelse av Jon Johnsen fra Bjugn, som var leder av Norges Skjelldyrkerlag. Andre som var aktive i oppstarten var Fiskerirettlederen i Fosen, Finn Lyngedal og tiltakskonsulent i Åfjord kommune Einar Frønes. Odd Arnevik var selskapets første styreformann.

SND (Innovasjon Norge) ble med på dette som ble et pilotprosjekt for dyrking av blåskjell.
Målsetting: Drive utprøving av lokaliteter for økt produksjon. Bli en råstoffleverandør særlig myntet på Åfjord-Mat AS som var i gang med planer om produksjonsbygg i Åfjord.
Produksjonsmengde: 60 tonn. Beregnet på en tidshorisont på 3 år veksttid.

(Viser til vedlagt utklipp fra Fosna-Folket 21. Juli 1983)

1983-1988 Blåskjelldrift på dugnad

Drifta framover ble fulgt opp på dugnad. Dette gjaldt kartlegging av påslag på samlerne, tilgang av mat for vekst av skjellyngel, ferskvann og saltvannskartlegging, utsetting av prøver på forskjellige steder i Åfjorden og ærfuglproblematikk.

Konklusjonen på alle undersøkelser var entydig: Åfjorden var en unik blåskjellfjord

Det ble periode med mye dugnad både kveld og helg. Dugnadskvelder på sjø og land som skapte fellesskap og en lærerik utdanning i tilblivelsen av ei næring. Blåskjell har gått over fra å være “agn” til ei næring med potensiale. Det tok tid før Åfjordingen spiste blåskjell, men nå er blåskjell populær hele året og selges både på hotell og restauranter og i dagligvaren

Vi fikk ferdig skjell 5 cm ferdig og høsting måtte til.  Skjelldyrkerlaget hjalp til med prøving av salg. Gode tilbakemeldinger på matinnhold og farge på kjøttet.

 

1988 Roar Kristiansen tar over

Fra 1983-1988 ble virksomheten drevet på dugnad, men arbeidsmengden kom til et punkt der man innså at her måtte det drives profesjonelt. Derfor ble selskapet solgt til Roar Kristiansen.

Produksjon på land i det gamle Felleskjøpet-bygget på gamle Monstad Kai. Roar arbeidet med stor entusiasme. Anlegg måtte fornyes, høstingen måtte forenkles og ikke minst; marked måtte skapes.
I 1991 ble det høstet 80 tonn blåskjell. Det ble solgt både kokt og i rå tilstand til innenlandsmarkedet. Etterspørselen på skjell i lake var mest etterspurt.
I 1992 Produksjonen til Åfjord-skjell ble flyttet til Arnevika, hvor et grisefjøs ble bygd om til skjellpakkeri.

(Hardt arbeid skaper klokketro på blåskjell. Artikkel i FF 09.06.1992).

1994-1998 Kamp om lokaliteter i sjø

Snadder og Snaskum i Rissa etablerer skjellanlegg i Åfjorden. Roar Kristiansen vil ikke ha konkurrenter i Åfjord. Her må noe skje slik at dyrkere slipper kamp om gode dyrkingsplasser for blåskjell. (Artikler i FF 11.11.1994 og 18.11.1994 beskriver problemer og kamp)

Åfjord Skjell As planlegger ny lokalitet ved Mørreholmen og det blir naboprotester mot nytt anlegg, beskyldninger om nedskyting av ærfugl m.m. (Div atrikler i FF på juni 1998) I denne saken står miljøinteresser mot utvikling i ei næring som på sin side er miljørettet. Blåskjellanleggene renser fjorden. Og er ei bærekraftig næring. Saken løste seg, og anlegget er i bruk den dag i dag.

 

GIFT-problem

Vannprøver tas og sjekkes jevnlig og meget ofte på sommeren. Dette var et krav fra Næringsmiddelkontrollen. Tidkrevende, kostbart men nødvendig

Advarsler kom jevnlig i media om giftige områder. Noen anlegg kunne være med gift og høsting måtte stoppes, andre anlegg på andre fjorder var giftfrie. Dette medføre kjøp av skjell fra andre områder på kysten for å holde markedsavtaler. (Viser til annonse i FF fra 13,07 1995 som advarer mot skjellspising). Vanningsanlegg var ikke på plass ennå.

 

Fosen Skjelldyrkerlag

Åfjord næringsforening tok tak i skjellnæringa for å løfte skjelldyrkerne på Fosen.  Pionerånden som preget skjellnæringa på 80-tallet er nå avløst av et etablert bedriftsmiljø som på Fosen representerte en ti-talls virksomheter. Disse var nå nærmest enerådende på innlandsmarkedet av blåskjell, kamskjell, o-skjell og andre skjelltyper.

Skjelldyrkerlaget må være med å bygge en plattform for dyrkerne slik at de ikke sloss med hverandre på et ukjent stort marked. Skjelldyrkerne på Fosen vil gå sammen for å løse felles problemer. Dette gjaldt for eksempel bedre kontroll med rutiner for godkjenning av salg, ærfuglbestanden, foreldet lovverk, grunneieravtaler m.m.

Fosen Skjelldyrkerlag med Jan Brødreskift, ble her et samlende organ for dyrkerne, med felles møter som blant annet førte til et sterkere innspill i kommunenes arealplaner og bruken av areal i sjø.

(artikkel i FF datert 06.06.96. Artikkel i FF datert 10.02.1998 Skjelldyrkerseminar i Åfjord. Skjelldyrkerkurs med 21 kvinner som deltagere FF 23.10.1998)

Miniseminar om skjell bidrar med nytt utstyr for sortering, pakking og strømpefylling demonteres, (Artikkel i FF 27.01.1998) Styrt samarbeid skaper utvikling.

 

Åfjord Skjell AS – Roar Kristiansen

Roar Kristiansen varen pioner for næringa. Han kjempet mange kamper mot byråkratiet, jobbet hardt og hadde store tanker framover. Han mente hele tiden at næringa hadde en lys framtid, og at han var i ferd med å klare sine mål. I perioden 1999-2002 ble det bygget opp en ny fabrikk i Arnevika med kaianlegg. Innvendig produksjonslokale med uren og ren sone, inkludert vanningsanlegg for å tilfredsstille myndighetskrav.

Dessverre omkom Roar Kristiansen sommeren 2000 ved en drukningsulykke ved en av selskapet blåskjellanlegg, en pioner var gått bort.

2000-2004 Krisetid

Åfjord Sparebank var selskapets bankforbindelse og var vel informert om Roars tanker framover og de mulighetene som var i næringa.

I samarbeid med Eva Kristiansen (og de andre som arbeidet ved selskapet) fortsatte drifta. Banken ville se tiden an om en mulig løsning for selskapet.

Dette endte med at Ivar Koteng kom inn og tok regien på videre drift med base i Arnevika som Roar og Eva hadde bygget opp.

 

2004 Nye Åfjordskjell AS

Ivar Koteng kjøpte opp Maximus, Breivikaskjell og Åfjordskjell sine konkursbo.  Nye Åfjordskjell AS ble stiftet 1. mai. Eva Kristiansen ledet bedriften i starten, men Arnulf Koteng tok ganske fort over og var daglig leder fram til 2018. Ivar Koteng var styreleder.

2010 Norgeskjell AS

Åfjordskjell endrer navn til Norgeskjell på bakgrunn av satsing på det østeuropeiske markedet.

 

2011 Produksjon av MAP

Produksjonen av MAP (Modifisert Atmosfærisk pakning) starter opp. En praktisk pakning, slik at blåskjell skulle kunne selges i dagligvaren fra kjøledisk og ikke bare fra ferskvaredisken.

 

2012 Guinness rekordbok.

På Initiativ av Herbert Klein og Havfruen ble den største gryta med blåskjellsuppe noensinne ble servert på Torvet i Trondheim.

 

2015 Fusjon med Arctic Shell Fish AS

Fusjonen med Helgelandsbedriften bidrar til å doble antall konsesjoner.

2018 Ny daglig leder

I februar starter Ole Andre Nilsen ny daglig leder i Norgeskjell AS

 

2019-2020 Ny båter

Etterlengtet ny båt med fasiliteter tas i bruk i 2019. Den får navnet Tørhaug MS Vikstein tas i bruk på Helgeland i 2020.

 

2021 Fusjon med Snadder og Snaskum

Koteng Holding AS kjøper Snadder og Snaskum AS 26. mars. Fusjoneres i desember.

SNADDER OG SNASKUM

1980 Snadder og Snaskum AS etableres
Trondheimsgutten Magne Hoem «oppdaget» blåskjell på kanotur i Trøndelag allerede i 1975 og i 1978 ble det til at han jobbet med et blåskjellprosjekt for Fosen Folkehøyskole. I1980 ble bedriften Snadder og Snaskum etablert i Rissa.

Forretningsideen var å høste blåskjell fra Strømmen, for deretter å selge til fiskehandlere og restauranter i nærområdet.

Deler av salget foregikk direkte til blåskjellspisere på Torget i Trondheim. Magne dampet blåskjellene på en primus, og litt senere i en egendesignet, vedfyrt skjellovn, som fremdeles er i bruk ved spesielle anledninger.

De første 6 årene foregikk all drift utendørs. Det høstet, vasket, renset og pakket under åpen himmel, med enkle hjelpemidler.

Høsting foregikk i en liten trepram, og man fikk skjellene opp i båten ved hjelp av en egendesignet skjellgaffel, sveiset sammen av flere møkkagreip. Etterpå ble blåskjellene vasket og spylt i en sementblander. Deretter ble de senket ned i Trondheimsfjorden for å komme til hektene igjen, samt gå seg rene for eventuelle bakterier. Denne prosessen foregikk ved hjelp av en hjemmelaget taubane noen kilometer unna høstestedet. Etter et opphold i fjorden, ble skjellene tauet opp og pakket i isoporkasser i vegkanten.

Deretter ble kassene plassert på Snadderbilen, og transportert inn til Trondheim. Det første året, i 1980, ble det produsert 3 tonn blåskjell. Magne hadde assistanse av flere medhjelpere de første årene.

1986-1992 Fabrikken på Kvithylla
I 1986 sto pakkeanlegget på Kvithylla i Rissa klart og produksjonen kommer inn under tak. Lokalene blir utvidet med …… i 1989 og kontoravdeling i 1992

1995 Første hengekulturlokasjon
Første hengekulturlokasjon for Snadder og Snaskum, kom i Gjøvika i Åfjord. Ikke uten motstand fra Åfjordskjell.

2004 Norges beste skjell
Kåret til Norges beste blåskjell under Skjellkonferansen

2011 flere lokasjoner
Oppkjøp av flere lokasjoner i Namsfjorden

2012: ?
Finalist i «det norske måltid» i kategorien «Årets fisk- og skalldyr»

2014 Det satses på MAP
Nytt påbygg på Kvithylla og det er oppstart av MAP pakking